I de fleste idretter i dag benyttes en utviklingstrapp som gir anbefalinger om hva som er viktig å trene på i de ulike fasene av et utviklingsløp.
Vi har delt vår utviklingstrapp inn i nivåer. Nivå som håndballspiller defineres av nivå i kampsituasjon. Det nivået du er i stand til å utnytte ferdighetene dine på, til fordel for laget, er det nivået du er kommet til i utviklingstrappen.
Bruk av en utviklingstrapp vil kunne gi et langsiktig utviklingsløp fra første treningsår. Trening i samsvar med prinsipper og metoder i håndballens utviklingstrapp øker mulighetene for at flere unge utøvere får oppleve en treningshverdag preget av utviklingsfokus og sunn balanse mellom utfordring og mestring.
Håndballidretten er i stadig utvikling og det stilles betydelige krav til fysiske, tekniske, taktiske og mentale ferdigheter. Disse ferdighetene avgjør på hvilket nivå man evner å skape og utnytte spillesituasjoner til fordel for eget lag.
Håndballferdighet kan defineres ut fra hvilke fysiske, tekniske, taktiske og mentale ferdigheter den enkelte spiller har.
Før vi starter på de ulike nivåene ønsker vi å skape en bevissthet rundt ulike læringsmiljøer. Det å være i gode utviklingsmiljøer er en viktig faktor for prestasjonsutviklingen. Det psykologiske læringsmiljøet en befinner seg i påvirker den enkelte spillers subjektive oppfatning av læringssituasjoner og dermed muligheten til å oppleve mestring og utvikling.
Vi snakker om to målperspektiv.
Oppgaveorienterte spillere vil ved evaluering av egen mestring ha seg selv som referanse. De er lite opptatt av sosial sammenligning med andre som referansegrunnlag for egen mestringsfølelse. Mestringsfølelsen vil hos dem utløses når de har forbedret seg eller mestret en ny oppgave. Fokuset er ofte:
Den resultatorienterte spilleren vil være opptatt av å bevise sine ferdigheter eller demonstrere bedre ferdigheter enn andre (ego-orientering). Med andre ord, «hvor god eller dårlig er jeg i forhold til andre?».
Hovedmålet for den resultatorienterte spilleren vil være å dokumentere dyktighet og kompetanse i forhold til andre. Et siktemål vil gjerne være å unngå og vise mangel på dyktighet og å oppnå suksess med minst mulig anstrengelser. Spillere med resultatorienterte motiver vil derfor ikke uten videre føle mestring og få sitt fysiske eller motoriske selvbilde forsterket til tross for at spilleren har framskritt og klarer å utføre nye ferdigheter. En resultatorientert spiller vil ofte være mer sårbar når forventninger ikke innfris.
Det er grunnlag for å tro at spillere med en oppgaveorientert tilnærming får en annen psykologisk innstilling til kampsituasjonen enn spillere med et resultatorientert fokus får. En oppgaveorientert spiller vil primært være opptatt på å gjøre sitt «beste», eventuelt forbedre seg og utprøve ferdigheten.
Det har vært gjennomført flere studier som viser at miljøet som etableres ved ferdighetsinnlæring vil kunne innvirke på spillerens valg av mål, trivsel og læringsstrategi. Blant annet fant man at utøvere som oppfattet sitt miljø som oppgaveorientert var mer tilbøyelig til:
Et spennende trekk i denne undersøkelsen er at disse tendensene også omfatter utøvere med lav selvvurdert mestringsevne. Det kan derfor se ut som om at et psykologisk godt læringsmiljø gir optimale læringsmuligheter også for utøvere med lav tiltro til egne ferdigheter. Det ligger mange betydelige pedagogiske utfordringer knyttet til dette med å etablere og utvikle gode læringsmiljøer i håndball. Det bør være viktig for oss alle å arbeide for å fremme og etablere oppgaveorienterte læringsmiljøer i norsk håndball.
Som en grunnleggende definisjon kan vi si at teknikk er den enkelte utøveres bevegelsesløsning, og at god teknikk i håndball er en funksjonell løsning av bevegelsesoppgavene i spillet. Teknikk handler altså om bevegelse, og om hvilke bevegelser vi bruker for å løse de utfordringene som spillet gir oss. Når du skal trene teknikk er det viktig å få et så godt bilde av teknikken som mulig. Teknikktrening bør skje i starten av økten og det bør legges opp til mange repetisjoner av øvelsene vi ønsker å øve på. Klarer du samtidig å lage øvelsen slik at spilleren får tilnærmet lik «motstand» som i kamp, så trener du spilleren opp til å beherske teknikken i kampsituasjoner.
Taktiske ferdigheter er hva spilleren velger å gjøre i enhver situasjon som oppstår. Valget tas i forhold til hvordan medspillere og motspillere agerer. Valgene kan være med eller uten ball, ut fra hva situasjonen tilsier. I tillegg har vi i håndball noe vi kan kalle relasjonelle ferdigheter. Det er håndballkvalitet som oppstår i samspill med mellom to eller flere spillere. Ingen kan fullt ut vise sin kvalitet som håndballspillere på egenhånd.
Posisjonen som målvakt har litt andre arbeidskrav for fysiske, tekniske og taktiske ferdigheter. I dette kapittelet har vi laget en progresjon på de ulike ferdighetene en målvakt bør kunne.
Fysiske ferdigheter er en viktig forutsetning for å kunne utføre de tekniske ferdighetene på en god og hensiktsmessig måte og til å skape effektive bevegelsesløsninger i ulike situasjoner på håndballbanen. Fysisk trening er en prosess som stimulerer flest mulig av de egenskapene som påvirker spillerens prestasjoner på banen i kamp. Målet er å påvirke hele personen og bidra til å vedlikeholde eller bedre den idrettsspesifikke prestasjonsevnen på en måte som gir varig endring og glede.
Å trene på å utvikle mentale ferdigheter vil ofte hjelpe utøveren til å bedre kunne dra nytte av de fysiske, tekniske eller taktiske ferdighetene som utøveren allerede besitter eller ønsker å tilegne seg. For de aller yngste handler det å utvikle mentale ferdigheter om å skape et positivt selvbilde, samt skape en god relasjon i laget hvor glede, trivsel, trygghet og mestring står sentralt.
Du som trener er den viktigste personen for at spilleren skal oppleve mestring, glede og ferdighetsutvikling - og gjennom det ha lyst til å spille håndball i mange år. I dette kapittelet har vi satt fokus på hva som er viktige egenskaper for en trener på de ulike nivåene. Vil du ha mer utfyllende stoff om trenerrollen har NHF laget “Håndballtreneren” hvor du vil finne mange tips og råd om det å være trener.
Skap et mestringsklima og unngå et prestasjonsklima som trener! Gi alle anerkjennelse og oppmerksomhet. Aksepter feil – la det bli en del av læringen. Sørg for mangfold i læringsaktiviteten. Unngå rene ferdighetsgrupper. Vurder utøveren på innsats, fremgang og engasjement. La utøverne få nok tid i læringsprosessen.
Skap et autonomistøttende og involverende klima som trener! Legg til rette for og støtt initiativ fra utøverens side. Legg til rette for medinnflytelse. Gi rom for valg fra utøverens side. Ta utøverens perspektiv ved problemløsning og vær lydhør for deres følelser. Vær generelt støttende, oppfølgende og engasjert i utøveren.
I selve konkurransen, håndballkampen, er det ulike elementer spilleren bør trene på å ha fokus på. Denne delen vil også være en rettesnor for klubben og laget med tanke på hvor mye de bør delta på av ulike aktiviteter utenom den ordinere kamparenaen. Husk at det er viktig at spillerne skal ha noe å se frem til og glede seg til. Det er viktig at spillerne ikke har opplevd “alt” i ung alder.
NHF anbefaler at spilleren bør ha 2-3 treninger per spilte kamp. Det er derfor viktig at laget ikke melder seg på for mange kamparenaer. Fokuset på å utvikle de fysiske ferdighetene skal være høyt prioritert. Husk at spillerne må forberede seg på å kunne mestre håndballspillet. NHF har skrevet om totalbelastning på sine utviklingssider.
Anbefalingene under gir en idé om hva NHF anbefaler som en fornuftig progresjon i treningsmengde fra en spiller starter med håndball i 6-7-årsalderen og frem til spilleren er i slutten av ungdomsårene og satser mot topphåndballen. Her vil det selvfølgelig være store variasjoner, utifra blant annet når man begynner å spille håndball, ambisjoner og individuelle forutsetninger - for å nevne noe.
Særlig på de to øverste nivåene er det vesentlig å merke seg at anbefalingene tar utgangspunkt i et utviklingsløp mot topphåndballen. Det vil selvfølgelig ikke gjelde alle spillere. Det er viktig å understreke at det også i slutten av ungdomshåndballen selvsagt skal være rom for å trene håndball et par ganger i uken og kunne trives med det. Klubbene har et ansvar for å legge tilrette for at det finnes tilbud til ulike ambisjonsnivåer, slik at flest mulig varer lengst mulig i sporten vår.
NHF mener også at det er positivt med allsidighet og variasjon, og anbefaler derfor å drive med flere idretter. Det er viktig at klubber og trenere legger tilrette for at det er praktisk mulig for spillerne å delta på ulike arenaer. Som et utgangspunkt mener vi at det i hvert fall opp til og med nivå 3 (det vil si til spillerne er 15 år) bør være uproblematisk å drive med flere idretter parallellt.
I ungdomsårene kan det være store fysiske forskjeller på spillerne. Som trener er det viktig at du håndterer det på en god måte og er bevisst på hvordan du ivaretar spillere som er på ulike stadier.
Du må være forberedt på at den sportslige utviklingen i perioder vil kunne stagnere fordi spillerne får «nye kropper» som de skal lære å kjenne og bruke på en hensiktsmessig måte. Tenk for eksempel på gutten som vokser 20 cm i løpet av sommerferien og plutselig har masse «armer og bein» som skal kontrolleres. Det vil gjøre at koordinasjon og motorikk, og gjennom det teknikk, en periode blir dårligere. Det er viktig at du som trener viser forståelse og forklarer for spillerne hvorfor de kanskje må være forberedt på å i et tidsrom prestere litt dårligere enn de har vært vant til.
Andre spillere kan være etter i den fysiske utviklingen og oppleve tilsvarende frustrasjon av den grunn. De trener og står på, men føler kanskje at de ikke får det til så bra som de ønsker fordi de er underlegen fysisk. Også disse spillerne trenger å bli sett av treneren sin. Klarer du som trener å få disse spillerne til å fokusere på det de kan gjøre noe med, jobbe med å utvikle ferdighetene sine, så kan det være spillere som det «plutselig» løsner for når den fysiske forskjellen etterhvert utlignes.
Ikke minst er det viktig at du som trener forstår at nivået til spillerne i særlig barnehåndballen og tidlig i ungdomshåndballen vil være summen av den fysiske utviklingen og hvor lenge de har spilt håndball (altså hvor mye de har trent). De som trekkes frem som såkalte talenter i ung alder har ofte først og fremst et fortrinn på et eller begge av disse områdene.
Til slutt i utviklingstrappen har vi samlet en del gode fagressurser som vil kunne være til god hjelp for trenere og klubber når man skal bygge opp gode utviklingsløp for spillere og lag.
Besøksadresse: Sognsveien 75 A (Ullevål Stadion, Oslo)
E-post: spillogtrening@handball.no
Tlf: 970 02 520
Postadresse:
Norges Håndballforbund
Postboks 5000
N-0840 OSLO
© 2017 - Norges Håndballforbund v/ seksjon for Spill og trening. Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven). Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norges Håndballforbund.