Utviklings­trappa

Scroll ned

I de fleste idretter i dag benyttes en utviklingstrapp som gir anbefalinger om hva som er viktig å trene på i de ulike fasene av et utviklingsløp.

Vi har delt vår utviklingstrapp inn i nivåer. Nivå som håndballspiller defineres av nivå i kampsituasjon. Det nivået du er i stand til å utnytte ferdighetene dine på, til fordel for laget, er det nivået du er kommet til i utviklingstrappen.

Bruk av en utviklingstrapp vil kunne gi et langsiktig utviklingsløp fra første treningsår. Trening i samsvar med prinsipper og metoder i håndballens utviklingstrapp øker mulighetene for at flere unge utøvere får oppleve en treningshverdag preget av utviklingsfokus og sunn balanse mellom utfordring og mestring.

Håndballidretten er i stadig utvikling og det stilles betydelige krav til fysiske, tekniske, taktiske og mentale ferdigheter. Disse ferdighetene avgjør på hvilket nivå man evner å skape og utnytte spillesituasjoner til fordel for eget lag.

Håndballferdighet kan defineres ut fra hvilke fysiske, tekniske, taktiske og mentale ferdigheter den enkelte spiller har.

Læringsmiljøer

Før vi starter på de ulike nivåene ønsker vi å skape en bevissthet rundt ulike læringsmiljøer. Det å være i gode utviklingsmiljøer er en viktig faktor for prestasjonsutviklingen. Det psykologiske læringsmiljøet en befinner seg i påvirker den enkelte spillers subjektive oppfatning av læringssituasjoner og dermed muligheten til å oppleve mestring og utvikling.

Vi snakker om to målperspektiv.

  1. Oppgaveorientert motivasjon
  2. Resultatorientert motivasjon

Oppgaveorienterte spillere vil ved evaluering av egen mestring ha seg selv som referanse. De er lite opptatt av sosial sammenligning med andre som referansegrunnlag for egen mestringsfølelse. Mestringsfølelsen vil hos dem utløses når de har forbedret seg eller mestret en ny oppgave. Fokuset er ofte:

  • Hvordan kan jeg forbedre ferdigheten min på dette området?
  • Hva må til for at jeg skal bli bedre på underarmskudd?
  • Hvordan kan jeg best tilegne meg denne ferdigheten eller mestre denne oppgaven jeg nå står overfor? (Elliot og Dweck, 1988)

Den resultatorienterte spilleren vil være opptatt av å bevise sine ferdigheter eller demonstrere bedre ferdigheter enn andre (ego-orientering). Med andre ord, «hvor god eller dårlig er jeg i forhold til andre?».

Hovedmålet for den resultatorienterte spilleren vil være å dokumentere dyktighet og kompetanse i forhold til andre. Et siktemål vil gjerne være å unngå og vise mangel på dyktighet og å oppnå suksess med minst mulig anstrengelser. Spillere med resultatorienterte motiver vil derfor ikke uten videre føle mestring og få sitt fysiske eller motoriske selvbilde forsterket til tross for at spilleren har framskritt og klarer å utføre nye ferdigheter (Covington og Beery, 1974). En resultatorientert spiller vil ofte være mer sårbar når forventninger ikke innfris.

Det er grunnlag for å tro at spillere med en oppgaveorientert tilnærming får en annen psykologisk innstilling til kampsituasjonen enn spillere med et resultatorientert fokus får. En oppgaveorientert spiller vil primært være opptatt på å gjøre sitt «beste», eventuelt forbedre seg og utprøve ferdigheten. (Duda, 1992)

Betydningen av et godt læringsmiljø

Det har vært gjennomført flere studier som viser at miljøet som etableres ved ferdighetsinnlæring vil kunne innvirke på spillerens valg av mål, trivsel og læringsstrategi (Ames og Archer, 1988). Blant annet fant man at utøvere som oppfattet sitt miljø som oppgaveorientert var mer tilbøyelig til:

  • Å velge passe utfordrende oppgaver.
  • Å like læringssituasjonen bedre.
  • Å ha en sterkere tro på betydningen av egeninnsats og anstrengelse for egen læring.

Et spennende trekk i denne undersøkelsen er at disse tendensene også omfatter utøvere med lav selvvurdert mestringsevne. Det kan derfor se ut som om at et psykologisk godt læringsmiljø gir optimale læringsmuligheter også for utøvere med lav tiltro til egne ferdigheter. Det ligger mange betydelige pedagogiske utfordringer knyttet til dette med å etablere og utvikle gode læringsmiljøer i håndball. Det bør være viktig for oss alle å arbeide for å fremme og etablere oppgaveorienterte læringsmiljøer i norsk håndball.

Tekniske ferdigheter

Som en grunnleggende definisjon kan vi si at teknikk er den enkelte utøveres bevegelsesløsning, og at god teknikk i håndball er en funksjonell løsning av bevegelsesoppgavene i spillet. Teknikk handler altså om bevegelse, og om hvilke bevegelser vi bruker for å løse de utfordringene som spillet gir oss. Når du skal trene teknikk er det viktig å få et så godt bilde av teknikken som mulig. Teknikktrening bør skje i starten av økten og det bør legges opp til mange repetisjoner av hevelsene vi ønsker å øve på. Klarer du samtidig å lage øvelsen slik at spilleren får tilnærmet lik «motstand» som i kamp, så trener du spilleren opp til å beherske teknikken i kampsituasjoner.

Nivå 1
6-9 år
  • Gjennom lek legge til rette for innlæring av tekniske ferdighetene som:
    • Ballbehandling
    • Skudd fra gulvet og fra lufta
    • Drible begge hender
    • Finte v-h og h-v
    • Fokus på rytme
    • Avløp. Hvordan komme seg forbi forsvarsspilleren uten ball?
    • Tohåndsmottak og kast med høyre og venstre hånd
  • Bruk ulike typer baller.
  • Teknikktreningen skal ha utgangspunkt i den enkeltes utviklings- og ferdighetsnivå.
  • «Kompis med ballen»
  • I forsvar bør fokus være på forflytning og snapping. Ønsket om å vinne ballen må stå sentralt.
Nivå 2
10-12 år
  • Gjennom lek legge til rette for innlæring og videreutvikling av tekniske ferdighetene som:
    • Ballbehandling
    • Skudd fra gulvet og fra lufta. Fra ulike posisjoner.
    • Finte, blant annet overslag, piruett og skuddfinte. Hvordan komme seg forbi forsvarsspilleren med ball?
    • Avløp. Hvordan komme seg forbi forsvarsspiller uten ball.
    • Etthånds mottak
    • Kast med høyre og venstre hånd i fart.
  • Bruk ulike typer baller.
  • Skuddteknikk:
    • Sats «feil» fot
    • Stem skudd
    • Parallelle føtter fra gulv og luft
    • Stegskudd
    • Introdusere posisjonsspesifikke skudd (Ls, ks, bs)
  • Pasningsteknikk:
    • Pasningsfinte
    • Innspill, utspill, oppspill
  • Forsvar:
    • Duellspill 1:1 og 1:2
    • Finte som forsvarsspiller
    • Beredskapsstilling
    • Forflytning
    • Takling
    • Snapp
Nivå 3
13-15 år
  • Automatisere teknikker:
    • Ballbehandling med press
    • Kast og mottak. Med press og motspill. I fart og fra lufta.
    • Dribling
    • Finte
    • Skudd
    • Sperrer
    • Forflytning
    • Takling
    • Snapp
    • Blokk
    • Faserelatert og posisjonsbestemt teknikk
  • Spesialisere egen teknikk med utgangspunkt i egne ferdigheter og forutsetninger.
  • La alle spillerne få trene i linjeposisjon.
  • Vær bevisst på biologisk utvikling og modning (se egen tekst).
Nivå 4
16-20 år
  • Spesialisere og utvikle spisskompetanse i spilleposisjon.
  • Situasjonsbestemt teknikk
    • LS
      • Forflytning – sperre – mottak
      • Forflytning – sperre – rykk – mottak
      • Mottak med en hånd. Høyt og lavt. Med og uten press.
    • BS
      • Forflytning uten ball. Posisjonering ut i fra situasjon.
      • «Spesialskudd» og «Spesialfinte»
      • Innspill, utspill og oppspill
    • KS
      • Tilløp med ulike vinkler
      • Høyde i innhoppet
      • Kunne satse på både venstre og høyre fot
      • Variert skuddteknikk. Kunne skyte i hele målet.
  • Teknikker fra nivå 3 beherskes med høyere fart, kraft og presisjon i spill og motspill.
  • Vær bevisst på biologisk utvikling og modning (se egen tekst).

Taktiske ferdigheter

Taktiske ferdigheter er hva spilleren velger å gjøre i enhver situasjon som oppstår. Valget tas i forhold til hvordan medspillere og motspillere agerer. Valgene kan være med eller uten ball, ut fra hva situasjonen tilsier. I tillegg har vi i håndball noe vi kan kalle relasjonelle ferdigheter. Det er håndballkvalitet som oppstår i samspill med mellom to eller flere spillere. Ingen kan fullt ut vise sin kvalitet som håndballspillere på egenhånd.

Nivå 1
6-9 år
  • Ulike spillvarianter med forenklede regler og avgrenset område. Få spillere på hvert lag - noe som gir mye ballkontakt. Spillvariantene bør stimulere de grunnleggende bevegelsene løp, hopp, kast, mottak, dribling, bevegelser uten ball og finter.
  • 2:1 spill
Nivå 2
10-12 år
  • Ulike spillvarianter med forenklede regler og avgrenset område. Få spillere på hvert lag gir mye ballkontakt. Bruk mye tid på spill på avgrenset område og få spillere selv om dere nå spiller på stor bane. Spillvariantene bør stimulere de grunnleggende bevegelsene løp, hopp, kast, mottak, dribling, bevegelser uten ball, finter, sidelengs forflytning, beredskapsstilling og snapp (ønske om å erobre ball).
  • I tillegg bør det være med elementer som trener ferdighetene samarbeid og valgtrening 2:1, 3:2 og 4:3 i etablert spill og kontring/retur.
  • Duellspill 1:1 og 2:2 med fokus på spill og motspill.
  • Introdusere overgangsspill, pådragsspill og samarbeid bs-ls, bs-ks og ks-ls.
  • Introdusere forsvar med ulike presshøyder. Fokus på å vinne ballen.
Nivå 3
13-15 år
  • Utvikle pådragsspill og overgangsspill.
  • Introdusere kryssningsspill.
  • Valgtrening gjennom småspill bør stå sentralt. 3:2, 4:3, 2:2 og 3:3.
  • Videreutvikle samarbeid bs-ls, bs-ks og ks-ls.
  • Duellspill 1:1.
  • Forsvarsspill i små grupper, 2:2, 3:3. Plassering, initiativ og samarbeid i forsvar.
  • Videreutvikle forsvar med ulike presshøyder. Fokus på å vinne ballen.
  • Kontra- retur 1:1, 2:1, 2:2, 3:2, 3:3, 4:3 og 4:4.
Nivå 4
16-20 år
  • Bruk av ulike formasjoner i forsvar og angrep. Kunne bruke de individuelle ferdighetene i det «ferdige» spillet.
  • Roller og samarbeid i spillets ulike faser.

Målvakts­ferdigheter

Posisjonen som målvakt har litt andre arbeidskrav for fysiske, tekniske og taktiske ferdigheter. I dette kapittelet har vi laget en progresjon på de ulike ferdighetene en målvakt bør kunne.

Nivå 1
6-9 år
  • Koordinative øvelser som stimulerer øye-hånd, øye-fot, rytme og balanse.
  • Bør trenes felles med resten av laget.
  • Alle bør prøve seg i mål
Nivå 2
10-12 år
  • Koordinative øvelser som stimulerer øye-hånd, øye-fot, rytme og balanse.
  • Arbeid med riktig grunnstilling.
  • Start med enkel teknikkinnlæring:
    • stående utfall oppe og nede
    • sitteteknikk
  • Mye av teknikktreningen bør gjøres uten skudd.
  • Fraskyv på riktig ben.
  • Trening av bevegelighet.
  • De som ønsker bør få prøve seg i mål
  • Igangsetting pasninger på ca. 10 meter – raskt etter ballkontroll
Nivå 3
13-15 år
  • Videreutvikle øye-hånd og øye-fot koordinasjon.
  • Grunnstilling i ulike posisjoner.
  • Langt og kort opptrekk.
  • Rette skudd.
  • Stående og sittende utfall med skudd.
  • Trening av bevegelighet, innside og bakside.
  • Stabilitet av kjernemuskulatur.
  • Kantskudd teknikk/taktikk.
  • Igangsetting lange baller 25-30 meter. Harde presise baller på 10 m. Utvikle vurderingsevnen
Nivå 4
16-20 år
  • Skudd med press, lese skudd.
  • Anvende strategier - f.eks. invitere og lukke.
  • Posisjonering i dybde og sidelengs i forhold til ulike skuddposisjoner.
  • Styrke og stabilitet i kroppsstamme.
  • Eksplosivitet i skyv og utfall.
  • Bevegelighet
  • Igangsetting i høyt tempo og med liten vurderingstid. Kunne vurdere korte og lange baller fra ulike utgangsstillinger (sittende/stående). Automatisere ulike igangsettingsteknikker.
  • Harde presise baller på 25-30 meter.

Fysiske ferdigheter

Fysiske ferdigheter er en viktig forutsetning for å kunne utføre de tekniske ferdighetene på en god og hensiktsmessig måte og til å skape effektive bevegelsesløsninger i ulike situasjoner på håndballbanen. Fysisk trening er en prosess som stimulerer flest mulig av de egenskapene som påvirker spillerens prestasjoner på banen i kamp. Målet er å påvirke hele personen og bidra til å vedlikeholde eller bedre den idrettsspesifikke prestasjonsevnen på en måte som gir varig endring og glede.

Nivå 1
6-9 år
  • Trening av fysiske ferdigheter og kvaliteter bør legges inn i øktene som en del av leken med ball.
  • Ferdigheter man bør ha fokus på er:
    • Koordinasjon (øye-hånd, øye-fot, balanse, rytme)
    • Styrke med egen kropp
    • Spenst og hurtighet
    • Agility (retningsendringer)
Nivå 2
10-12 år
  • Trening av fysiske ferdigheter og kvaliteter bør legges inn i øktene som en del av leken med ball.
  • Ferdigheter man bør ha fokus på er:
    • koordinasjon (øye-hånd og øye-fot, balanse, rytme, romorientering)
    • styrke med egen kropp
    • ulike former for hopp på ett og to ben
    • agility (retningsendringer)
    • hurtighet
  • Fysisk trening kan i tillegg legges før eller etter treningstiden i hall
Nivå 3
13-15 år
  • Utvikling av koordinative og motoriske ferdigheter bør stå sentralt.
  • Spillerne bør fortsette å jobbe med styrketrening med egen kropp. Hjelpemidler som medisinballer, strikk o.l. kan også introduseres. Fokus på å bli sterk i kroppsstammen. I tillegg kan de lære teknikk i styrketrening med ytre belastning.
  • Spillerne bær lære ulike former for utholdenhetstrening.
  • Vær bevisst på biologisk utvikling og modning (se egen tekst).
Nivå 4
16-20 år
  • Bygge grunnlaget for å tåle belastningen som håndballspillet på seniornivå gir.
  • Bygge grunnlag for å prestere.
  • Lære balansen mellom trening og restitusjon/hvile.
  • Vær bevisst på biologisk utvikling og modning (se egen tekst).

Mentale ferdigheter

Å trene på å utvikle mentale ferdigheter vil ofte hjelpe utøveren til å bedre kunne dra nytte av de fysiske, tekniske eller taktiske ferdighetene som utøveren allerede besitter eller ønsker å tilegne seg. For de aller yngste handler det å utvikle mentale ferdigheter om å skape et positivt selvbilde, samt skape en god relasjon i laget hvor glede, trivsel, trygghet og mestring står sentralt.

Nivå 1
6-9 år
  • Skape mestringsfølelse gjennom lekbetonte øvelser.
  • Trene på å få og gi positive tilbakemeldinger.
  • Skape en god sosial atmosfære i gruppen.
  • Tenk glede, trivsel, trygghet og mestring.
Nivå 2
10-12 år
  • Skape mestringsfølelse gjennom lekbetonte øvelser.
  • Trene på å få og gi positive tilbakemeldinger.
  • Skape en god sosial atmosfære i gruppen.
  • Tenk glede, trivsel, trygghet og mestring.
  • Lagfølelse (lagånd) bør stå sentralt. Hvordan vi vil ha det hos oss? Hvordan vil vi være mot hverandre?
  • Utfordre spillerne på utviklingsoppgaver og ansvar for egen læring. Begynn med enkle oppgaver.
  • Indre dialog:
    • positiv forsterkning
    • klikk her for fordypning
  • Selvtillit:
    • Bygge selvtillit gjennom arbeid med mestring:
      • Mestringsfokus og gjennomføringsfokus fremfor resultatfokus
      • Positiv selvevaluering
    • Bygge selvtillit gjennom positivt selvsnakk:
      • Tilbakemeldingskultur
    • klikk her for fordypning
Nivå 3
13-15 år
  • Glede, trivsel, trygghet og mestring.
  • Lagånd
  • Videreutvikle ansvar for egen læring.
  • Målsetting:
    • Drøm
    • Kortsiktige mål
    • Mål og arbeidsoppgaver i trening og kamp
    • Evaluering
    • klikk her for fordypning
  • Visualisering:
    • Visualisering - PETTLEP
    • klikk her for fordypning
  • Indre dialog:
    • Håndtere negative tanker og fjerne hindringer.
    • klikk her for fordypning
  • Selvtillit:
    • Nivå på utfordring
    • selvbilde, tro, positiv selvsnakk
    • klikk her for fordypning
  • Konsentrasjon:
    • Fokus. Hva retter du oppmerksomheten og sansene mot?
    • klikk her for fordypning
  • Stressmestring:
    • Kartlegging, strategier. Hva forstyrrer deg? Hvordan håndtere det?
    • Mestringsstrategier
    • klikk her for fordypning
  • Kamp- og treningsforberedelser:
    • Ritualer. Hvordan forbereder du deg.
    • Triggere. Hva setter deg i rett tilstand.
    • klikk her for fordypning
  • Motivasjon:
    • Vedlikeholde og øke.
    • klikk her for fordypning
Nivå 4
16-20 år
  • Utvikle egne teknikker for visualisering, indre dialog, målsetting mm.
  • Lære å være «din egen sjef». Styre egen utvikling (selvstendig utøver). Bli bevisst på valg og konsekvenser. (Skjema for individuell utvikling)
  • Videreføre områdene fra nivå 3. I tillegg
  • Målsetting:
    • Drømmen
    • Langsiktige mål
    • evaluering
    • mål - SMART
    • klikk her for fordypning
  • Visualisering:
    • automatisere teknikker
  • Indre dialog:
    • Håndtere negative tanker
    • Fjerne hindringer
  • Selvtillit:
    • Selvbilde. Du er mer enn prestasjonen din.
    • Videreutvikle fra nivå 3: Tro – bevisst bygge tro på egne ferdigheter.
  • Konsentrasjon:
    • Energistyring. Hva får du gjort noe med
    • Perspektiv. Hvordan velger du å tenke rundt en konkret situasjon
    • klikk her for fordypning
  • Spenningsregulering:
    • Bli bevisst optimalt spenningsnivå
    • lære teknikker for å regulere opp
    • lære teknikker for å regulere ned
    • klikk her for fordypning
  • Stressmestring:
    • kartlegging av situasjoner, stressorer
    • bevissthet
    • Mestringsstrategier
    • klikk her for fordypning
  • Kamp- og treningsforberedelser:
    • Plan
    • Plan B
    • Triggere, automatisere/videreutvikle
    • klikk her for fordypning
  • Motivasjon:
    • Redusere demotivasjon
    • klikk her for fordypning

Trener­rollen

Du som trener er den viktigste personen for at spilleren skal oppleve mestring, glede og ferdighetsutvikling - og gjennom det ha lyst til å spille håndball i mange år. I dette kapittelet har vi satt fokus på hva som er viktige egenskaper for en trener på de ulike nivåene. Vil du ha mer utfyllende stoff om trenerrollen har NHF laget “Håndballtreneren” hvor du vil finne mange tips og råd om det å være trener.

Nivå 1
6-9 år
  • Skape glede, trygghet og mestring gjennom oppmuntring og motivasjon.
  • Treneren bør være en omsorgsperson, forbilde, læremester og miljøskaper.
  • Alle barn skal ha trenerens oppmerksomhet.
  • Velg øvelser som er gode for ferdighetsutvikling og som stimulerer til høy aktivitet.
  • Treneren bør ha tatt eller startet på utdanningen «Barnehåndballtreneren».
  • Det er anbefalt å ha en trener pr 5-6 barn på dette nivået.
Nivå 2
10-12 år
  • Skape glede, trygghet og mestring gjennom oppmuntring og motivasjon.
  • Treneren bør være en omsorgsperson, forbilde, læremester, verdibasert formidler, ferdighetsutvikler og miljøskaper.
  • Alle barn skal ha trenerens oppmerksomhet og få en positiv og konstruktiv feedback som stimulerer til ferdighetsutviklingen.
  • Velg øvelser som er gode for ferdighets-utvikling og som stimulerer til høy aktivitet og som gir differensierte utfordringer.
  • Treneren bør ha tatt eller startet på utdanningen «Trener 1».
  • Det er anbefalt å ha en trener pr 6-8 barn på dette nivået.
Nivå 3
13-15 år
  • Skape glede, trygghet og mestring gjennom oppmuntring og motivasjon.
  • Gi positiv og konstruktiv feedback, vær utviklingsorientert.
  • Tydelig i kommunikasjon.
  • Vis interesse og empati.
  • Involvere og gi utøverne medansvar.
  • Ansvarlig for at hver og en opplever utvikling og mestring.
  • Treneren bør ha tatt eller startet på utdanningen «Trener 2».
  • Det er anbefalt å ha en trener pr 10 spillere på dette nivået.
Nivå 4
16-20 år
  • Skape glede, trygghet og mestring gjennom oppmuntring og motivasjon.
  • Gi positiv og konstruktiv feedback, vær utviklingsorientert.
  • Veiled i spillerens utvikling.
  • Vær fleksibel, men still krav.
  • Tydelig i kommunikasjon.
  • Vis interesse og empati.
  • Involvere og gi utøverne medansvar.
  • Ansvarlig for at hver og en opplever utvikling og mestring.
  • Utfordre spillerne til egen utvikling.
  • Treneren bør ha tatt utdanningen «Trener 2» og, avhengig av nivå, startet på «Trener 3»
  • Forberede til å prestere i kamp
  • Det er anbefalt å ha en trener pr 10 spillere på dette nivået.

Skap et mestringsklima og unngå et prestasjonsklima som trener! Gi alle anerkjennelse og oppmerksomhet. Aksepter feil – la det bli en del av læringen. Sørg for mangfold i læringsaktiviteten. Unngå rene ferdighetsgrupper. Vurder utøveren på innsats, fremgang og engasjement. La utøverne få nok tid i læringsprosessen.

Skap et autonomistøttende og involverende klima som trener! Legg til rette for og støtt initiativ fra utøverens side. Legg til rette for medinnflytelse. Gi rom for valg fra utøverens side. Ta utøverens perspektiv ved problemløsning og vær lydhør for deres følelser. Vær generelt støttende, oppfølgende og engasjert i utøveren.

Konkurransen

I selve konkurransen, håndballkampen, er det ulike elementer spilleren bør trene på å ha fokus på. Denne delen vil også være en rettesnor for klubben og laget med tanke på hvor mye de bør delta på av ulike aktiviteter utenom den ordinere kamparenaen. Husk at det er viktig at spillerne skal ha noe å se frem til og glede seg til. Det er viktig at spillerne ikke har opplevd “alt” i ung alder.

Nivå 1
6-9 år
  • Ha fokus på Fair Play.
  • Skap jevne kamper.
  • La barna spille i flere posisjoner.
Nivå 2
10-12 år
  • Ha fokus på Fair Play.
  • Meld på til rett nivå og skap jevne kamper.
  • La barna spille i flere posisjoner.
  • Delta på 1-2 overnattingsturneringer per sesong.
Nivå 3
13-15 år
  • Meld på til rett nivå.
  • Gi spillerne utfordringer i flere posisjoner.
  • Delta på to overnattingsturneringer per sesong.
  • Ha et utviklingsfokus. Prøv gjerne å vinne kampen, men innenfor rammer som stimulerer til utvikling.
Nivå 4
16-20 år
  • Kampforberedelser.
  • Skolering i å prestere.
  • Håndtere press i kampsituasjoner.
  • Beholde utviklingsfokus i all aldersbestemt aktivitet. Prøv å vinne kamper, men ikke for enhver pris.
  • Delta på en lengre treningsleir.
  • Delta på to overnattingsturneringer per sesong.
  • Legge til rette for en gradvis overgang fra junior til seniorhåndball, tilpasset den enkelte spillers nivå, forutsetninger og ambisjoner.

Trenings­mengde og progresjon

NHF anbefaler at spilleren bør ha 2-3 treninger per spilte kamp. Det er derfor viktig at laget ikke melder seg på for mange kamparenaer. Fokuset på å utvikle de fysiske ferdighetene skal være høyt prioritert. Husk at spillerne må forberede seg på å kunne mestre håndballspillet. NHF har skrevet om totalbelastning på sine utviklingssider.

Anbefalingene under gir en idé om hva NHF anbefaler som en fornuftig progresjon i treningsmengde fra en spiller starter med håndball i 6-7-årsalderen og frem til spilleren er i slutten av ungdomsårene og satser mot topphåndballen. Her vil det selvfølgelig være store variasjoner, utifra blant annet når man begynner å spille håndball, ambisjoner og individuelle forutsetninger - for å nevne noe.

Særlig på de to øverste nivåene er det vesentlig å merke seg at anbefalingene tar utgangspunkt i et utviklingsløp mot topphåndballen. Det vil selvfølgelig ikke gjelde alle spillere. Det er viktig å understreke at det også i slutten av ungdomshåndballen selvsagt skal være rom for å trene håndball et par ganger i uken og kunne trives med det. Klubbene har et ansvar for å legge tilrette for at det finnes tilbud til ulike ambisjonsnivåer, slik at flest mulig varer lengst mulig i sporten vår.

NHF mener også at det er positivt med allsidighet og variasjon, og anbefaler derfor å drive med flere idretter. Det er viktig at klubber og trenere legger tilrette for at det er praktisk mulig for spillerne å delta på ulike arenaer. Som et utgangspunkt mener vi at det i hvert fall opp til og med nivå 3 (det vil si til spillerne er 15 år) bør være uproblematisk å drive med flere idretter parallellt.

Nivå 1
6-9 år
  • 1-3 økter
  • 1-3 dager, 3-5 timer
Nivå 2
10-12 år
  • 2-4 økter
  • 2-4 dager, 3-6 timer
Nivå 3
13-15 år
  • 3-6 økter
  • 3-6 dager, 5-12 timer
Nivå 4
16-20 år
  • 7-12 økter
  • 5-7 dager, 10-18 timer

Biologisk alder vs fødselsdato

I ungdomsårene kan det være store fysiske forskjeller på spillerne. Som trener er det viktig at du håndterer det på en god måte og er bevisst på hvordan du ivaretar spillere som er på ulike stadier.

Du må være forberedt på at den sportslige utviklingen i perioder vil kunne stagnere fordi spillerne får «nye kropper» som de skal lære å kjenne og bruke på en hensiktsmessig måte. Tenk for eksempel på gutten som vokser 20 cm i løpet av sommerferien og plutselig har masse «armer og bein» som skal kontrolleres. Det vil gjøre at koordinasjon og motorikk, og gjennom det teknikk, en periode blir dårligere. Det er viktig at du som trener viser forståelse og forklarer for spillerne hvorfor de kanskje må være forberedt på å i et tidsrom prestere litt dårligere enn de har vært vant til.

Andre spillere kan være etter i den fysiske utviklingen og oppleve tilsvarende frustrasjon av den grunn. De trener og står på, men føler kanskje at de ikke får det til så bra som de ønsker fordi de er underlegen fysisk. Også disse spillerne trenger å bli sett av treneren sin. Klarer du som trener å få disse spillerne til å fokusere på det de kan gjøre noe med, jobbe med å utvikle ferdighetene sine, så kan det være spillere som det «plutselig» løsner for når den fysiske forskjellen etterhvert utlignes.

Ikke minst er det viktig at du som trener forstår at nivået til spillerne i særlig barnehåndballen og tidlig i ungdomshåndballen vil være summen av den fysiske utviklingen og hvor lenge de har spilt håndball (altså hvor mye de har trent). De som trekkes frem som såkalte talenter i ung alder har ofte først og fremst et fortrinn på et eller begge av disse områdene.

Innhold